Slik støtter du barnet ditt i parkour uten å presse

Spør om opplevelsen før resultatet

Prøv «Hva var morsomt å øve på?» eller «Var det noe du ville ha forklart en gang til?» fremfor å spørre hvor høyt barnet hoppet. Barnet kan ha jobbet konsentrert med en liten overgang som ikke ser særlig dramatisk ut fra sidelinjen.

La barnet snakke ferdig før du foreslår en løsning. Hvis noe var ubehagelig, hjelp til med å beskrive situasjonen konkret: Hva skjedde, hvem var til stede, og hva trengte barnet?

Avtal rollen din med treneren

Spør hvor foreldre kan oppholde seg, og når det passer å snakke sammen. Rop fra sidelinjen kan konkurrere med instruksjonene. La treneren styre den tekniske oppgaven, og ta spørsmål i en rolig samtale etter timen.

Fortell om relevante forhold som påvirker deltakelsen, men del bare det nødvendige. Hvis barnet ofte føler seg presset eller ikke vet hvem det kan gå til, er det noe klubben må hjelpe med å løse.

Gi rom for å si fra

Et barn skal kunne be om en pause eller en lettere variant uten å måtte forsvare beslutningen. Anerkjenn når barnet stiller et spørsmål eller forteller at noe ikke passer. Det er også en del av å lære å delta i en aktivitet.

Unngå å love en gave for å gjennomføre et bestemt hopp. Vil dere markere innsatsen, knytt det til noe barnet selv kan styre, som å prøve en time, pakke bagen eller fortelle om en øvelse.

Gjør hverdagen rundt treningen enkel

Sjekk passform og slitasje på skoene, pakk vann og kjenn avtalene om levering og henting. Spør barnet om klærne fungerer i bevegelse. Mer utstyr er sjelden svaret på manglende trygghet i en gruppe; begynn med en samtale om undervisningen.

Spørsmål og svar